Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/Bokmål/Uge 51, 2007

Johan Sebastian Welhaven (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873) var en norsk lyriker, forfatter og universitetslærer. I ettertid er han mest kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har en betydelig posisjon i kraft av eget virke.

Welhavens regnes mellom de sentrale dikterene i norsk litteratur under første halvdel av 1800-tallet. Han var romantiker, rendyrket et høyt refleksjonsnivå, dyrket den rene sjanger og arbeidet med formen. Hans diktning omfatter sonettesamlingen Norges Dæmring, flere dikt inspirert av folkeminne og folkediktning, og salmer.

I 1840 ble Welhaven konsituert som lektor i filosofi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han ble fast ansatt i 1843, og ble professor i 1846. Ved siden av egentlig filosofi underviste han i litteraturhistorie. Les mer...