Fra Byantikvarens lysbildesamling.

Johan Vibe (also Wibe) (16 April 1637 – 20 February 1710)was a Danish-Danish military officer and engineer, who was appointed Governor-General of Norway by the Danish crown from 10 April 1708 until his death.

Fra Byantikvarens lysbildesamling.

Johan Vibe, Wibe, født 16. april 1637, død 20. februar 1710, dødssted Christiania, begr. i Nidarosdomen, Trondheim. Offiser og embetsmann. Foreldre: Rentemester Peder Wibe (ca. 1596–1658; se NBL1, bd. 19); morens navn er ikke kjent. Gift 1) med Johanna Maria von Sandrart (død etter 1685), ekteskapet oppløst 1680; 2) 23.1.1683 med Margrethe Marie Garmann (27.6.1663–8.1.1690), datter av landkommissarius Johan Garmann (1610–73) og Margrethe Jesperdatter (død tidligst 1691). Svigerfar til Iver von Ahnen (ca. 1659–1722; se NBL1, bd. 1); filleonkel (fars fetter) til Ditlev Vibe (1670–1731).

Johan Vibe var en tapper offiser og en god ingeniør, som tjenestegjorde i mange år i Trondheim og endte som visestattholder i Christiania.

Vibe var født under farens langvarige opphold i Frankrike, som et av to barn i farens forhold til en ikke navngitt fransk dame. Han vokste opp hos sin far og ble behandlet som en legitim sønn. 1671 ble han adlet med farens våpen.

Vibe fikk en militær utdannelse i Nederland og ble 1659 innrullert ved militsen i Norge. i 1660-årene tjenestegjorde han i marinen, og 1672–75 var han på ny i nederlandsk tjeneste. 1675 avanserte han til major, og 1676 ble han oberstløytnant etter å ha utvist stor tapperhet under Gyldenløvefeiden, hvor han fikk kommandoen over eskadren som gav flåtestøtte til stattholder Gyldenløves angrep på Sverige. Vibe holdt fiendens skip innesperret i Elfsborg og hindret dem i å gå ut.

Vibe hadde et til dels hissig gemytt, og på kongens fødselsdag 1677 kom han i strid med oberst H. F. d'Iddekinghe om hvem av de to som hadde høyest rang. Disse to var betraktet som de dyktigste oberster i den norske hæren, og striden endte med en duell, hvor begge kamphanene ble såret. Vibe avanserte til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.

I Trondheim, som nettopp var under gjenreising etter den katastrofale bybrannen 1681, lot Vibe oppføre en stor bygård, hvor han 1685 hadde kong Christian 5 som gjest. Vibe hadde møtt kongen på Dovrefjell og fulgt ham til Trondheim, blant annet i det farlige veistykket Vårstigen. Til minne om begivenheten oppførte Vibe en pyramide på grensen mellom Østlandet og Trøndelag. Denne fornyet han 1704, da han mottok kong Frederik 4 på samme sted. Vibe solgte senere sin bygård til kongen, og den ble ødelagt i bybrannen 1708. På tomten ble senere Stiftsgården oppført.

Vibe eide også den gamle setegården Lade ved Trondheim, hvor han oppførte en ny og tidsmessig hovedbygning. Han solgte gården til tollforvalter Herman Treschow da han flyttet til Christiania. I Trondheim er Vibe spesielt husket for de typeplaner for hus som han utarbeidet etter bybrannen 1708. Disse planene ble senere bestemmende for mye av byggeskikken i byen.

Vibe ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge. Han flyttet til Christiania, men var da gammel og hadde dårlig helse. I tillegg kom han i konflikt med kommanderende general Hans Ernst von Tritzschler. Stridighetene tok på, men Vibe og generalen var til tross for uenighetene enig om at den norske hæren ikke var i stand til å foreta innfall i Sverige under den pågående krigen. Troppene ble sendt hjem 1709, og det ble hevdet at striden mellom visestattholderen og generalen var hovedgrunnen til dette.

Johan Vibe ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, såkalt “hvit ridder” 1693, og 1708 ble han geheimeråd. Han døde i Christiania 1710. Hans annen hustru døde mens de bodde i Trondheim, og ble bisatt i domkirken. Da Vibe selv døde, ble han ført til Trondheim og begravd ved siden av sin hustru.

Vibe var i trondheimstiden forlenet med kongetienden av Strinda og Selbu, noe som kom godt med, da han i motsetning til enkelte av sine kolleger ikke beriket seg i tjenesten. På dødsleiet skjenket Vibe 300 riksdaler til fattighuset i Christiania, og 25 år etter hans død opprettet hans døtre, i tråd med farens ønske, et legat på 100 riksdaler for fattighuset i Trondheim; rentene av dette ble brukt til årlig innkjøp av et slaktenaut. En gate i Oslo ble 1879 oppkalt etter Vibe og hans slektning Ditlev Vibe, som også ble visestattholder i Norge, og 1969 fikk en vei i Trondheim navnet General Wibes veg.

Verker

Trondhjems Stifts og Lens Tilstand 1703, særtrykk av Trondhjemske Samlinger, bd. 2 (1910), Trondheim 1966

Kilder og litteratur Nicolaysen, bd. 1, 1858, s. 272–273, bd. 3, 1858, s. 1059–60 J. A. Wahl: Johan Vibe, generalløitnant og vicestatholder 1637–1710. Et bidrag til hærens historie, 1924 Ovenstad, bd. 2, 1949 A. D. Dahl: biografi (med fyldig bibliografi) i NBL1, bd. 19, 1983 T. Bratberg: Trondheim byleksikon, 1996

Portretter m.m. Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e Maleri (knestørrelse) av ukjent kunstner, u.å.; p.e